Vi skriver snart juni på kalenderen og Lyn er der de hører hjemme, på toppen av tabellen. Denne plasseringen ble befestet med den usedvanlige deilige seieren som kom som følge av Botheims overtidsskåring på Haugerud kunstgress lørdag kveld. Det å snu fotballkamper på overtid er virkelig blant de aller, aller deiligste følelser en fotballsupporter kan oppnå! På tross av dette og det som virker som ren plankekjøring til tredjedivisjonsspill også neste år, er det som vanlig nok av engasjement og diskusjon rundt om i klubbens miljøer.
Først og fremst: Det faktum at Lyn rykket ned fra nivå tre til nivå fire, og på toppen av det hele ikke kan få spille på nivå tre før i 2018 igjen, er noe som for de aller fleste klubber kunne betydd kroken på døra hva gjelder oppslutning og engasjement. Da er det i all hovedsak fantastisk å se at det fra tid til annen tvert i mot diskuteres i så stor grad at det av og til går en kule varmt for noen og enhver. Man kan med rette gå så langt som å si at Lyn med det er noe enestående og unikt i Norge, for dette er høyst sannsynlig noe de aller fleste andre klubber misunner oss. Det er likevel ikke til å stikke under en stol at tilslutningen til Bastionen og oppslutningen på Lyns kamper er lavere nå enn det noensinne har vært siden millenniumsskiftet. Med tanke på både nedrykket og det forsmedelige Fotballtinget er dette kanskje ingen overraskelse, selv om vi selvsagt ønsker flere folk på Bislett enn det tilskuertallene hittil i år vitner om. Nettopp derfor mener styret at det er helt essensielt for både klubb og supportere at alle miljøer og aktører trekker i samme retning. Vi har derfor vært i jevnlig kontakt med Lyns sportslige apparat, både i form av produktive møter og flere mailutvekslinger med Mikkis, Tresor og Walstad. Dette ser vi på som utelukkende positivt. Ikke minst har det styrket vår oppfatning av at Lyn anno 2016 er på helt riktig vei, omstendighetene rundt nedrykket og tinget tidligere i år tatt i betraktning. Vi har en spillerstall og et trenerteam som helt garantert gjør sitt ytterste for å forbedre seg fra kamp til kamp, og som vi dessuten beviselig så, da det så som mørkest ut i fjor sommer, at innehar alt som skal til for å lykkes. La oss heller ikke glemme at Lyn troner øverst på tabellen – det virker ikke å herske noen som helst tvil om at vi er å finne på nivå fire neste år også, selv om dette naturligvis ikke er annet enn man skal kunne forvente.
Med dette mener vi ikke å si at man er utelukkende storfornøyde med det Lyn har produsert ute på banen hittil i år. Som det jevnlig blir påpekt rundt om i diverse Lyn-kretser er det utvilsomt mye å gå på, til tross for at vi stort sett kontrollerer inn seire på seire. Kanskje kan også det delvis sviktende tilskuertallet sies å skyldes et fra tid til annen relativt tamt Lyn-lag. Snur man det hele på hodet, kan det likevel argumenteres for at det å stort sett vinne 1-0, 2-1 og 2-0 på langt fra optimale dager vitner om at sjampagnefotballen kommer til å komme mer og mer utover i sesongen, noe vi også er helt overbeviste om at den vil. Det viste for eksempel det siste kvarteret mot Rilindja på lørdag prov på. Da var det direkte artig å se klubben spille ball igjen. Ikke minst fikk vi se filosofien Mikkis og Tresor ønsker å formidle i fjor høst, som kulminerte i den mye omtalte avslutningsfesten mot Holmen. At dette stort sett har uteblitt så langt i år, skyldes nok heller et usedvanlig skadepreget Lyn-lag, kombinert med relativt omfattende endringer i spillerstallen, enn manglende evne eller vilje.
Det som da behøves av alle oss som ikke er direkte tilknyttet klubben, er ikke gjentakende krav om full informasjon rundt alt som foregår på klubbhuset på Kringsjå, det er heller ikke spredning av ubekreftede rykter, men tvert i mot at man står samlet rundt det som per dags dato må være det sportslige målet for klubben; å spille andredivisjonsfotball i 2018. Dersom dette målet skal nås, er det neppe en god idè å ha som mantra at man til enhver tid forsøker å være først ut med all informasjon man får kjennskap til dersom man bevandrer ulike Lyn-miljøer jevnlig. Da virker det langt mer fornuftig å heller la Lyn selv bestemme når ulike nyheter skal nå massene, slik vil de ulike prosessene rundt eventuelle endringer også bli mer trivelige og ryddige enn de ellers blir. Et eksempel på det motsatte fikk vi i etterkant av Rilindja-kampen, da det relativt bombastisk ble hevdet at Lyn skal spille på Kringsjå til høsten. Hvorvidt dette stemmer eller ikke, eller er ønskelig eller ikke, er her ikke poenget. Poenget er at det ikke er bekreftet offisielt, sagt med andre ord: Fram til Lyn selv kommuniserer dette ut, er det langt fra sikkert at det kommer til å skje. Det å spre informasjon om et såpass viktig tema bør det være opp til Lyn å få gjøre, på et tidspunkt man på klubbhuset mener at er gunstig. Bastionen har videre, som skrevet over, en ypperlig kommunikasjon med klubben i år. Vi er derfor trygge på at også vi supportere blir tatt med i en eventuell diskusjon rundt dette, noe vi også har fått tydelige signaler fra klubben om at kommer til å skje.
Som vi innledet denne artikkelen med å si; at Lyn fortsatt er en klubb preget av engasjement er først og fremst et sunt tegn på at det er mange folk som bryr seg om klubben. Derfor er det selvfølgelig ikke motstand mot dette vi ønsker å formidle. Vi ønsker kun å oppfordre alle som bryr seg til å samtidig ta seg tid til å resonnere seg fram til hvorvidt den og den nyheten, eller den og den kritikken, er mest skadelig eller gunstig å kommunisere ut på det gitte tidspunktet. Lørdagens overtidsskåring av Erik Botheim viste nok en gang hvor mye vi setter pris på Lyn – for mange av oss er klubben en helt sentral del av livet, hvor enn pompøst det måtte høres ut. Om en snau uke møter vi Grei på Bislett, da satser vi på at Lyn fortsetter med de positive taktene som ble vist mot slutten av Rilindja-kampen og maler Grei i senk med mønsterangrep på mønsterangrep.
Vi sees på Bislett!
Hjelp oss å invitere venner og bekjente via vårt Facebook-arrangement (link til Facebook)