Av: Magnus Wattne, supporter og tidligere ansatt
Med flunkende ny kunstgressbane og tribune vegg i vegg med klubbhuset har Kringsjå blitt en alternativ hjemmebane for a-laget, all den tid det blir spill minst ett år på nivå tre i seriesystemet. Ved opprykk fra nivå tre tyder alt på at det må (for) store utbedringer til for at Kringsjå skal bli godkjent i henhold til turneringsbestemmelsene.
Avveiningen består i et antall fordeler og ulemper når Bislett og Kringsjå settes opp mot hverandre. Og tegningen er rimelig klar.
- Hensynet til sportslig prestasjon og gjennomføring av kamparrangement tilsier Kringsjå.
- Hensynet til publikum og arrangementsinntekter går i favør Bislett.
Tre argumenter som har gått igjen i ulike fora er følgende:
1 – Vi kan spille seriestart på Bislett og resten av kampene på Kringsjå
2 – Det er en større ulempe for motstanderlagene enn oss selv å spille på naturgress
3 – Kringsjå er bare en trikketur unna Bislett
Ingen av argumentene holder mål og ender opp som destruktiv støy i debatten.
Benytte Bislett ved behov
Punkt 1 er kun ønsketenking. Riktignok har det vært vekslet mellom hjemmearena inneværende sesong, men kun som en følge av at hovedarenaen ble utilgjengelig på kort varsel. Man kan altså ikke beramme hjemmekamper på to forskjellige arenaer på forhånd, og publikumsoppmøte er ikke gyldig grunn til å avvike. Praksis tilsier at avvik kan godtas i NM-kamper dersom publikumsoppmøtet forventes å utgjøre en sikkerhetsrisiko. Lyn fikk dispensasjon på dette grunnlaget mot VIF i 2012, da kampen ble flyttet fra Frogner til Bislett. Mobile tribuner og andre løsninger for å øke publikumskapasiteten til enkeltkamper er forbudt.
Motstanderlagene har størst ulempe av naturgresset
Punkt 2 er en sannhet med store modifikasjoner. Man kan snu på det å si at alle de andre lagene i avdelingen normalt trener på den banen og det underlaget de skal levere på i kamp, og i det større bildet er det dermed Lyn som har den største ulempen. Det er også slik at når graden av tilfeldigheter øker, slik tilfellet er med en uforutsigbar gressmatte, så utjevnes samtidig styrkeforholdene mellom lagene. Jo flere tilfeldigheter som spiller inn, jo større sjanse har bunnlaget mot topplaget. Lyn skal etter planen være et topplag neste år, og vil i så fall tape på at tilfeldighetene får spille en større rolle for kamputfallene.
Kringsjå er tilgjengelig og sentralt nok
Punkt 3 er også ønsketenking som kun oppstår hvis man i utgangspunktet er veldig positiv til Kringsjå eller bor i nabolaget. Kringsjå er et flott treningsanlegg. Men all den tid tilskuerne og målgruppen kommer fra hele Oslo vest, så er det et utilgjengelig sted for de fleste og et område som har nøyaktig null å by på utover å gå på kamp. Selv parkeringsforholdene er bedre rundt Bislett. Og der man på Bislett kan veksle mellom solsiden om sommeren og krype oppunder taket på Store Stå om høsten, så vil tribunen uten tak og kalde gufs fra Nordmarka utgjøre en vesentlig forskjell i komforten som tilskuer.
Stemning på kamp motiverer spillerne og er en hovedingrediens i klubbens største inntektskilder. Foto: Lars Opstad
Stemning på kamp er en av de viktigste kjøpsutløserne
Supportere som sørger for stemning på kamp og en levende tribune har blitt lovprist fra alle hold i klubben i nyere tid.
Selv om Lyn-supportere har tradisjon for å marsjere under samme fane, så består supportermiljøet av et antall individ(ualist)er som går på kamp av lyst og fri vilje. Vi har altså ikke å gjøre med en saueflokk som møter opp der får beskjed om og gjør som de blir fortalt.
Litt for ofte får man inntrykket av at det er nettopp slik en supportergruppe blir sett på av utenforstående, som dermed har vanskeligheter med å sette seg inn i hvilke mekanismer som faktisk råder når supporterkultur skal bygges og vedlikeholdes.
Når Bastionen fra styrehold har flagget et tydelig ønske om fortsatt spill på Bislett, så har de fremmet det rådende synet blant medlemmene.
Supportervirksomheten rundt Lyn må sies å ha hatt sin storhetstid for ganske nøyaktig ti år siden. Opp- og nedturene som har fulgt har vært av de ekstreme slagene. På tribunen har det likevel stort sett vært oppturer. Fra sommeren 2015 har det imidlertid vært blytungt å holde entusiasmen oppe. Nedrykk av den bitre sorten på høsten og i realiteten enda et nedrykk på fotballtinget i mars. Entusiasmen fikk med det først en knyttneve i magen og så et ballespark – uten anledning til å slå tilbake. Da er det ikke så rart å bli liggende nede.
I 2017 er forutsetningene der igjen, for å både reise seg og slå tilbake. Men det er berettiget bekymring for hva som vil skje med antall stående og syngende supportere ved en flytting til Kringsjå. Forskjellene er mange på de to arenaene, og enten det er snakk om å møtes over en øl før eller etter kamp, eller akustikken som gjør at alle kan synge høyere uten å bli plaget av sin egen stemme, så er Bislett milevis bedre egnet for supportere.
Hadde det vært så enkelt som at Bastionen kunne bestemme hvor hvilke individer møter opp og hva de skal gjøre, så ville det vært en pragmatisk og fornuftig løsning å spille på Kringsjå inntil opprykk til nye 2. divisjon, også med hensyn til supportervirksomheten. Men vi har altså å gjøre med en langt mer komplisert problemstilling. Det er et antall individers lyst og frie vilje som skal tekkes og trigges, ikke den nevnte saueflokken som skal gjetes.
Toppfotballens inntektsgrunnlag
Så til en mer konkret problemstilling som i større grad enn de siste avsnittene kan vurderes objektivt på grunnlag av historiske fakta.
Publikumsoppmøtet på første hjemmekamp hver sesongen har ligget stabilt på rundt 2000 de siste syv sesongene. Som regel har det også vært en, to eller tre øvrige kamper av stor interesse; toppoppgjør, lokaloppgjør, 16. mai, nedrykksdrama, opprykksfeiring og cup. På disse kampene har det kommet mellom 1000 og 2000. Dette er potensialet det må jobbes etter. Argumentet om at det har vært tynt på Bislett i år blir derfor, heldigvis, historieløst hva angår behovet for tribunekapasitet.
I perioden 2011 til 2014 lå arrangementsinntektene fra hjemmekamper stabilt på rundt en million kroner i året, toppfotballens desidert største inntektskilde. I skrivende stund ligger Lyn Toppfotball an til et totalbudsjett på 2,5 til 3 millioner i 2017. Et typisk “opprykksbudsjett” på nivået vil trolig ligge på nesten det dobbelte.
Det har verken stått på viljen eller kreativiteten i å øke toppfotballens inntekter de senere år, enten man har jaktet sponsorer, rike onkler eller tiltak rettet mot medlemmene. Et antall ressurssterke personer i styrer og administrasjon har forsøkt, tidvis sammen med eksterne, profesjonelle aktører som har lykkes godt i andre klubber. Dessverre har innsatsen med få unntak oversteget utbytte til gangs.
Erfaringen fra tiden etter konkursen er at den sikreste måten å tjene penger på er å engasjere de mange menneskene som bryr seg om klubben. Og det er blant de samme menneskene som inntil nylig la igjen en million i arrangementsinntekter, at det samles inn rundt en halv million i året via Olja Lyn. Inneværende sesong hadde regnskapet trolig vært lite lystig lesing hadde det ikke vært for et meget vellykket arrangement som trakk nesten tre tusen til Bislett for å se retroderby.
På Kringsjå er det ikke realistisk med mer enn +/- 800 tilskuere, selv med den nye tribunen. Det har en økonomisk side, som ved én eller to publikumskamper vil veies opp for av baneleie på Bislett. Men skulle sesongen 2017 by på tre eller flere kamper der det kan mobiliseres firesifret og mer, vil det være betydelig tapte inntekter ved å spille på Kringsjå kontra Bislett.
Også om man ser bort fra økonomien, så har disse enkeltkampene med et par tusen tilskuere og solid trøkk fra Bastionen på Store Stå en verdi som ikke kan måles i kroner og øre. De er en kjærkommen påminnelse om at Lyn er, har vært og skal bli noe langt mer enn et tredjedivisjonslag.
Og det blir nesten parodisk å se for seg opptakten til en seriepremiere der publikumspotensialet er mer enn det dobbelte av tribunekapasiteten. Skal man be folk la være å dra på kamp, og håpe på at rundt regnet halvparten etterkommer oppfordringen?
Kortsiktig sjansespill
Dersom man ser vurderingen av de to arenaene i et lengre perspektiv, så kan man også hevde at det er å utsette et problem å spille en sesong eller to på Kringsjå. Hensynet til både arenakrav og publikumsoppslutning gjør at Bislett er eneste aktuelle hjemmebane for Lyn på de tre øverste nivåene i seriesystemet. Ved å rykke opp fra 3. divisjon på Kringsjå vil laget som skal prestere i 2. divisjon året etter få belastningen med overgang til nytt underlag.
Det eneste åpenbare er at det må foretas et valg mellom to onder. Så kan det argumenteres begge veier, at entusiasmen er avhengig av sportslige resultater, og/eller at det er entusiasmen som er grunnlaget for inntektene som muliggjør den sportslige satsingen.
Det er lett å skjønne at utøvere, trenere og ansatte som har som jobb å levere flest mulig poeng i serien neste sesong vil spille der forutsetningene er best. Neste år vil hvert eneste poengtap kunne bli utslagsgivende for et eventuelt opprykk.
Men det er langt fra noen opprykksgaranti å spille 2017-sesongen på Kringsjå. Derimot er vi tilnærmet garantert å etablere oss økonomisk i 3. divisjon dersom tilværelsen på Kringsjå skulle strekke seg over flere år. Har man det privilegium å kunne vurdere saken i et bredere og lengre perspektiv fremstår Kringsjå som et sjansespill til dårlig odds.
