Bastionen ønsker Bislett stadion som hjemmebane også i 2017. Foto: Lars Opstad
Det pågår for tiden en diskusjon i miljøer rundt klubben om hvor Lyn bør spille sine hjemmekamper i 2017. Dette hadde Bastionen et møte om i går, mandag 19.9., ettersom styret ønsker å få kjennskap til hva ulike miljøer i supportergruppen ønsker. Dette møtet, sammen med klare signaler på sosiale medier som Facebook og Twitter, samt innspill vi har fått på diskusjonen forøvrig, har gjort det klinkende klart at Bastionen ønsker Bislett stadion som fortsatt hjemmebane i 2017.
Det betyr ikke at vi ikke anerkjenner argumentene som tilsier at Kringsjå kunstgress bør vurderes. Det er åpenbart at det for det sportslige isolert sett er en fordel å spille kamp på samme bane man trener på. Å forholde seg til Bislett har i 2016 også vært urimelig strevsomt for klubbens del, det forstår vi at man blir forbanna på og lei av. Det er aspekter rundt Bisletts prioriteringer og mer allminnelige gjestfrihet man må ha et realt oppvaskmøte om ved sesongslutt, dersom Lyn fortsatt skal spille der. Det er likevel ikke nødvendigvis slik at det sportslige og det administrative argumentet for Kringsjå trumfer de argumentene som tilsier at Bislett er å foretrekke.
Det åpenbare først: Sesongen 2016 er en unntakssesong, det er det ingen tvil om. Selv om serieavslutningen mot Holmen i fjor vitnet om en fortsatt glødende lidenskap for klubben, er et uberegnet nedrykk utrolig demotiverende. Enda verre var det at det famøse fotballtinget i våres gjorde at Lyn ikke får den belønningen man åpenbart har fortjent etter årets sesong, nemlig et reellt opprykk. Så blir spørsmålet hvorvidt man til neste år vil jobbe knallhardt for å få tilbake lidenskapen det var på Lyn-tribunen fram til i år, i en sesong som kommer til å ha et fundamentalt annerledes utgangspunkt, eller om årets unntakssesong skal bli normaltilstanden på Lyns kamper årene som kommer. Dette er satt noe på spissen, for det siste alternativet er det selvfølgelig ingen som ønsker, men det er det vi frykter at kommer til å skje dersom man neste år velger Kringsjå. 2017-sesongen vil nærmest uansett inneha spenning som vi så sårt har savnet i år. Forhåpentligvis i form av en knallhard opprykkskamp, eventuelt i form av en like knallhard nedrykkskamp. All erfaring tilsier nemlig at nivå to, tre og fire i Norge er særdeles jevne, der svært mange lag på et eller annet vis er innblandet i kamp mot nedrykk eller for opprykk. Og som årets sesong har vært et sørgelig bevis på, er det denne spenningen som gjør at folk syns det å gå på kamp er et høydepunkt i uken. I år har det mer vært en pliktfølelse for de av oss som ustoppelig dukker opp hvor enn Lyn spiller fotball.
Det er dermed ingenting som tilsier at Lyn ikke kommer til å mangedoble tilskuertallene på flere av kampene til neste år. Gjør vi det (det skal vi faen meg klare!) er Kringsjå rett og slett uegnet. Klubben er ikke i en posisjon der man kan ta seg råd til å sende 3/4 av de som har møtt opp ut i skogen på den andre langsiden, eller langs med dødlinjene bak hvert mål. Tvert i mot må alle som kommer på Lyn-kamp tas i mot med åpne armer! De siste årene, med unntak av i år, har det oftere vært opp mot 2000 på årets første og siste seriekamp enn ned mot 1000, og det har også vært flere andre kamper i løpet av sesongene som har trukket særdeles bra med folk. Seriestart, serieslutt, toppkamper, bunnkamper, cupkamper og eventuelle showkamper er med andre ord alle anledninger som til neste år vil og skal trekke langt flere enn de drøyt 500 setene som nå er på plass på Kringsjå.
Bastionen fra cupkampen mot søpla i 2012. Foto: Lars Opstad
Selv om alle i Lyn og Bastionen er glade for både klubbhuset, nytt underlag og ny tribune, så er det konsensus i supportermiljøet om at dette er et anlegg som på kampdag er strålende for damelaget og juniorlaget, men for Lyns a-lag, som er laget vi strengt tatt følger uke etter uke, er det likevel for mange mangler; det er ikke tak, noe som i praksis betyr at man ved regn, sludd eller snø kan risikere å ha under 100 på svært viktige seriekamper. Det er heller ingen egnede utesteder eller puber der oppe, og det å kunne hygge seg ekstra før og etter en kamp er en ganske viktig ingrediens for de av oss som ikke dukker opp på alt som er av Lyn-relaterte aktiviteter. Men viktigst av alt: Kringsjå er for Oslo-borgere flest det Greibanen er for oss; et usynlig sted som knapt kan sies å være del av byen. Spiller vi på Kringsjå er vi fullstendig anonyme med unntak av for den aller, aller innerste sirkel, samt foreldrene til spillerne og de studentene fra Bergen, Trondheim eller Kina som bor i blokkene ved siden av klubbhuset. Da blir det vanskelig å lokke med folk på kamp, og det blir vanskelig å mobilisere skikkelig. Så kan man selvsagt si at de estimerte 100 000 kronene Bislett koster Lyn i året, er sårt tiltrengte midler man sparer ved å spille på Kringsjå. Da mener vi at man glemmer et vesentlig aspekt; det er verdt en hel del å framstå med seriøsitet og ambisjoner, det er verdt en god del kroner å være synlig for de tusener av mennesker som passerer til fots, sykkel, i buss, på trikk og i bil på Bislett hver eneste dag. Her er det forøvrig åpenbart forbedringspotensiale for både klubb og Bastionen; til neste år bør man arbeide aktivt for å gjøre det enda mer synlig når Lyn spiller kamp. På møtet i går kom det flere konstruktive forslag som vedrørte dette aspektet, blant annet fast bannerplass utenfor Bislett stadion med informasjon om når neste hjemmekamp er. Dette bør være mulig å få til ved hjelp av bra samarbeid mellom Lyn, Bastionen og kommunen.
Videre har vi sett at det knapt finnes noen i Lyn-kretsene som ikke er inneforstått med at Kringsjå ikke er et blivende sted for klubben. Vi frykter i den forbindelse at man ved å flytte til Kringsjå i 2017, tar for lett på hvor krevende det ofte er å flytte tilbake igjen. Vi kan vanskelig få noen garanti for at Bislett, som akkurat nå er eneste alternativ i Oslo, uten videre tar oss i mot igjen i 2018. Så gode penger er ikke Lyn for dem. Hverken kommune eller Bislettalliansen vil merke noen vesensforskjell på hvorvidt vi er der eller ikke. Ved å eventuelt bli på Kringsjå over flere sesonger, risikerer man det som for Bastionens del nok er det mest avgjørende argumentet av dem alle:
Nemlig at Lyns stående, syngende supportermiljø forvitrer. Uten en levende tribune i en, to, tre eller fire sesonger, skal det ganske mye til for at det noen gang blir en levende tribune igjen på Lyns kamper. Det vil i alle tilfeller fort ta generasjoner å bygge opp igjen, for hvilke 12, 13, 14 eller 15-åringer velger seg egentlig et lag som ikke har stemning på kampene sine? Det er svært, svært få, om noen. Det er verdt 100 000 kroner og vel så det, det er faktisk verdt uendelig mye og er ikke sammenliknbart med utgiftene vi får ved å spille på Bislett. Fra og med konkursen har Lyn vært en unik klubb i Norge, nettopp på grunn av dette. Ved to anledninger de siste fire årene har vi til og med sunget ut og dominert tribunekampen mot det som per nå er Oslos beste fotballag. Mister vi det, reduseres klubben over tid til å bli akkurat slik Skeid, Korsvoll, Lommedalen og Kjelsås er; fra tid til annen relativt gode fotballklubber, men ikke klubber noen, med unntak av slekt og personlige venner av spillerne, bryr seg en døyt om. De blir hverken hatet eller elsket, de blir ikke nevnt i media med et ord, med unntak av hvis Tom Nordlie eller Morten Berre plutselig dukker opp på treningsfeltet en sesong. De bare er, men uten den lidenskapen vi og Lyn kan slå oss på brystet å si at tusener har til klubben vår.
Styret i Bastionen anbefaler dermed på det sterkeste å ha Bislett stadion som fortsatt hjemmebane i 2017, og fram til vi eventuelt skulle få andre, mer egnede stadioner i Oslo by.
