Da fotballtinget vedtok det omstridte forslaget om å endre seriesystemet på et vis som gjør at Lyn “ikke kan rykke
opp i år”, var vi mange som var forbanna. Med rette, i og for seg. Straks tikket det inn meldinger på sosiale medier
ala typen “Lyn har ikke noe å spille for i år”. Denne artikkelen handler om, på tross av dette, ulike årsaker til at Lyn,
som alltid, har plenty å spille for, også i år.
Setningen “har ikke noe å spille for i år”, har blitt skrevet på diverse sosiale medier helt siden tinget vedtok endringene.
Dette må problematiseres, for det stemmer faktisk ikke overens med realitetene. Selv om det kjipeste med endringene i systemet absolutt er at vi ikke under noen omstendigheter vil være å finne på nivå tre neste sesong, er det også et annet aspekt ved endringene som, paradoksalt nok, må sies å bidra til at nettopp 2016-sesongen blir akkurat like viktig som en hvilken som helst annen sesong. Dette blir sesongen som for alle ambisjonsjagende tredjedvisjonslag, da selvsagt Lyn inkludert, blir livsviktig, ettersom man er nødt til å komme på en topp fire plassering for å bli med “opp” til neste års tredjedivisjon, en divisjon som forøvrig kommer til å bli knalltøff. Man kan med rette si at Lyn ikke kan rykke opp til et høyere nivå enn der vi er nå. Det er noe dritt, men heller ikke noe man kan gjøre noe med. Det man kan gjøre noe med er å rette opp i den tankegangen som for det første tilsier at Lyn ikke har noe å spille for i år, og for det andre tilsier at en topplassering kommer til å bli en lek, noe selvsagt.
Etter fotballtinget tidligere i år har det virket litt som om den jevne Lyn-supporter har en grunnholdning til årets avdeling som tilsier at vi spiller på nivå sju eller åtte, ikke nivå fire, og i aller høyeste grad ikke i et nytt seriesystem som garantert vil gjøre at flere enn Lyn, Korsvoll og Lommedalen vil drømme om den viktige topp fire plasseringen. Vi skal for eksempel også i år møte en rekke andrelag, andrelag med spillere som ikke vil godta å spille på nivå fem neste år, og som derfor vil satse hardt på å nå samme topplassering som Lyn. Er dere forvirrede over disse endringene? Vi kan påpeke at det ikke bare er å havne på topp fire, helst bør vi vinne hele skiten. Da får vi en mer overkommelig avdeling neste år.
Inviter venner via FB-arrangementet her
Bare så det er helt klart; vi er overbeviste om at dagens Lyn-spillere kommer til å trille ball i hatt med enhver slugger fra Manglerud eller pingle fra Lommedalen, vi sier ikke noe annet, men en liten realitetssjekk skader likevel ikke: Fra den fantastiske serieavslutningen mot Holmen i høst og fram til nå, har ikke mindre enn femten spillere forlatt klubben. Tolv av disse spilte på helt jevnlig basis, herunder nevnes for eksempel Fannar, Moses, Hickson og Fane. Inn har vi fått Morten Bjørnskau Johannesen, Dag Andreas Balto, Kjell Magnus Flølo og Mihkku Måsø, i tillegg har vi helt sikkert lovende juniorer som kan vente seg førstelagsspill for første gang i karrieren. Dette er ikke noe negativt, langt i fra, for oss supportere er det lite som føles bedre enn at lokale ungfoler ikler seg verdens vakreste drakt.
Alle foto: Lars Opstad/Kladd.no
Det er heller ikke meningen å legge en demper på den jevne Lyn-supporters forventning til sesongen, tvert i mot – jo høyere forventninger jo mer engasjement vil man kunne hevde. Det vi må unngå er å gjøre disse forventningene til noe negativt. Vi kan ikke begynne å surmule dersom målene ikke skulle renne inn i en enkeltkamp, eller dersom et skadeutsatt Lyn-lag i starten av sesongen sliter litt med uttellingen. Trenerteamet Mikael Aaserud og Tresor Egholm har måtte tåle å høre at de er defensive i uttalelsene sine.
Vel, det er deres jobb å være edruelige. En ting er hva vi supporetere forventer, en annen ting er hva Lyns ansatte uttaler. Stort sett kan vi nok prise oss lykkelige over at disse ikke er identiske.
Sagt på en annen måte: Lyn har i aller høyeste grad noe å spille for. Det skal spilles for å komme inn på tidenes tøffeste tredjedivisjonsavdeling 2017-sesongen, det skal spilles for ikke bare en topp fire plassering, men helst en førsteplass. Det skal bygges klubb og lagmoral, sammen med oss supportere, på en måte som gjør at man til neste år vil gå inn i 2017-sesongen med en positivitet som selv den mest overbetalte NFF-topp ikke vil være i nærheten av å matche. Det skal spilles for en cupfinale på Ullevål i november for pokker! I alle fall en cupfest på Bislett i løpet av vårhalvåret. Det skal dessuten spilles for tusenvis av rød-hvite sjeler i Norges hovedstad! Rød-hvite sjeler som ikke på noen måte kan bruke årets fotballting som unnskyldning for å ikke møte opp på kamp – tinget gikk til helvete, javel, men Lyn skal faen ikke gå til helvete av den grunn! Det er som alltid en mengde glitrende grunner til å møte opp på Konnerud 15. mars, på Manglerud 9. april, og på Bislett 16. april. Disse grunnene blir ikke torpedert av et maktarrogant fotballforbund og et uvitende fotballting.
Bussturen melder du deg på her
Om nøyaktig en uke braker det løs. Tirsdag 15. mars møter vi et heltent Konnerud som, og dette har vi hørt fra sikre kilder, vil ofre liv og helse for å sette ballen i nota bak Thomas eller Sofus. Påmeldingsskjemaet til Kjellebuss er åpnet for lengst, det er på tide å få ut fingeren. Jo hurtigere folk melder seg på, jo enklere blir det å planlegge tur.
DENNE BUSSEN SKAL FYLLES TIL RANDEN!
Kom igjen, Lyn!
