Fra VIF til OKIF (Oslo Kommune Idrettsforening)
Les mer om saken her:
OKIF Arena
Er det greit at en stor aktør innen en bransje får økonomiske særfordeler bare fordi denne aktøren er populær blant de folkevalgte?
Journalist og kommentator i Aftenposten Anders Slettholm har noen viktige betraktninger i Aftenposten fredag 4. august.
Det virkelig oppsiktsvekkende er at det kommer fra en VIF sympatisør.
Her viser han med all tydelighet at prosjektet med gratis tomt fra kommunen til VIF bokstavelig talt står på leirføtter.
Han er ærlig og prinsipiell om denne saken. Det skal han ha ros for.
Slettholm skriver med mine uthevelser:
«Én måned før Vålerenga flytter inn i sin nye lekegrind, er det noen alarmklokker som ringer. For eksempel er den detaljerte avtalen allerede brutt. Rett før sommeren – i ekspressfart og mot fagetatenes råd – valgte bystyret å overta ansvaret for ombyggingen av veien ved stadion, som Vålerenga hadde forpliktet seg til å bygge. Kostnaden på 25 millioner kroner belastes nå skattebetalerne i stedet.
Vålerenga ønsker også nå å få regulert bygging av ytterligere 60–70 nye leiligheter på et friområde ved stadion.
Dette vil også være mot alle fagetaters råd. Planen strider mot kommuneplanen, leilighetene vil være sterkt utsatt for forurensning og støy, og Vålerenga har ikke tilbudt erstatningsareal for friområdet som blir borte. Reguleringsforslaget skyldes at stadionprosjektet er i økonomiske problemer, eller har en «prekær likviditetssituasjon», som Vålerenga-partner NCC formulerer det. Årsaken er hovedsakelig at tomten har vist seg å ha mye dårligere grunnforhold enn antatt. Avtalen er imidlertid klar på at slike forhold er Vålerengas ansvar, fullt og helt. Byrådet, ledet av Vålerenga-patriot Raymond Johansen, har instruert Plan- og bygningsetaten om å hurtigbehandle begge sakene. Han er for øvrig langt fra den eneste med et nært forhold til klubben hverken i Arbeiderpartiet eller bystyret, uten at det i seg selv er klanderverdig.
Velviljen dette innebærer kan likevel være med på å forklare hvorfor Vålerenga har fått lov å selge boligtomter for 300 millioner kroner, slipper å bygge om veien, har fått kommunen som langsiktig leietager og kanskje får lov til å bygge enda mer. Muligens ender det der. Men stadionet er belånt med nesten 400 millioner kroner. Det er risiko forbundet med slikt, og hvorvidt folk kommer på kamp har nå en gang innvirkning på stadionets økonomi.»
Se resten av innlegget her: https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/WVz9r/Bystyret-ma-skru-igjen-krana-til-Valerenga-Andreas-Slettholm
Dette er ærlige ord fra en VIF sympatisør.
Myten om at Lyn har «fått» Ullevaal av kommunen er feil
Når Raymond Johansen nå vil hurtigbehandle saken sier det sitt. Han er tidligere medlem av VIF’s styre. Han trakk seg som styreleder noen måneder før dette gikk gjennom i bystyret i Mai 2008, etter solid jobbing for dette prosjektet. Da fikk VIF tomten for 1 krone. Problemet er at da var Lyn fremdeles et eliteserielag. De gikk konkurs i 2010 og forsvant ned i seriesystemet. Myten om at Lyn hadde fått Ullevaal stadion av kommunen tidligere og derfor hadde hatt sin sjanse stemmer ikke. Det har vært kronargumentet til VIF i alle år. Akerklubbene: Heming, Nydalen, Ullevaal, Tåsen, Lyn pluss Aker kommune kjøpte tomten for drøyt 100.000 kr av Akerbanerne. Den tidens Oslo Sporveier. Har sjekket med Riksarkivet. Dette var hovedsakelig gaver fra medlemmene i klubbene. Aker kommunes andel ble overdratt til Norges fotballforbund (NFF) i 1935.
I 2008 var Ullevaal, med NFFs overtagelse, blitt for stor for Lyn (og kanskje også VIF.) Det var planer om et nytt nedskalert stadion et annet sted, men klubben hadde andre ting å tenke på.
Forskjellsbehandling satt i system?
Nøytralt sett er forskjellsbehandling et uvesen. Her snakker vi ikke engang om ”positiv diskriminering”, men en offentlig gave av enorm verdi. Ingen burde få stadiontomter til hundrevis av millioner fra kommunen. Ikke VIF, ikke Lyn, ikke noen andre. (Med mindre man fordeler dette rettferdig etter visse politiske retningslinjer.)
Tenk hvis man hadde gjort det samme i Sverige. I Stockholm er det tre store klubber: AIK, Djurgården og Hammarby. Hva om Stockholm hadde gitt en slik gave til en av klubbene? Det er helt utenkelig.
Eller hva med et litt nærliggende eksempel. Hva om Bærum eide et helkommunalt selskap og støttet Stabæk (eliteserie) med hundretusen kroner uten at de gav fem øre til Bærum Sportsklubb (2. divisjon) Ville sosialdemokraten Ingebrigt Steen Jensen ha syntes det var rettferdig? Trolig ikke, selv om han er Stabækmann.
Forskjellsbehandlingen kan gi noen oppsiktsvekkende utslag: Lyn søkte tillatelse til å sette opp en liten, mobil tribune med kapasitet på 450 tilskuere på Kringsjå. De hadde kjøpt tribunen selv. De fikk avslag og ble pålagt 34.000 kroner i saksomkostninger.
Les mer her: https://www.aftenposten.no/osloby/i/W7gG/VIF-far-flere-hundre-millioner-til-en-ny-arena-av-kommunen-Lyn-far-ikke-lov-til-a-sette-opp-en-tribune-de-har-kjopt-selv
Oslos andre «store» klubber har stått i skyggen
I 2008, da tomten ble gitt til VIF, spilte Skeid i Adeccoligaen. Skeid har i alle år forsøkt å få et stadion som er tilpasset deres formål. Først og fremst har klubben ønsket en utbedring av Voldsløkka Matchbane i mer enn 10 år. Tradisjonsklubben Sagene IF har også ønsket en utbedring av området siden dette er deres gamle hjemmebane. Den tidligere arbeiderklubben Spartacus var også en klubb som gjorde furore så sent som på 50 tallet med spill i den gang 2. divisjon. Over 30 klubber i Oslo spiller sine hjemmekamper på Bjølsenfeltet som Voldsløkka Match er en del av. Fotballen for andre klubber i Oslo hadde fortjent en bra bane de kunne spiller på, i hvert fall fra 4. divisjon og oppover. Banen vil jo også publikumsmessig kunne være tilpasset elitekamper for damer. Skeid spilte tippeligakamp der så sent som i 1999. Siden har manglende bevillinger gjort at det tilslutt ble forbudt å spille på Voldsløkka Match. I 2006 ble det laget en reguleringsplan for området. Den eksisterer ennå, men Voldsløkka Match blir brukt til lufting av hunder i 2017.
Friggs bane på Marienlyst er overbelastet. A-laget spiller ikke der. Frigg spiller sine hjemmekamper på Tørteberg, drøyt hundre meter unna. Banen er ikke lenger i topp stand, men den er grei nok. Det er satt opp noen få rekker med stoler som folk kan sitte på. Løsningen ser ganske midlertidig ut. Den ærverdige klubbe kunne ha trengt en bedre bane.
KFUM har ønsket seg hjelp fra kommunen til en bedre bane. De ønsket at en reguleringsplan med tilskuerantall på maks 2000 stykker. De skulle besørge økonomien selv. Disse planene gikk gjennom med Høyres og Arbeiderpartiet støtte i 2016. Her var det verneinteressene for naturen i området som skapte opposisjon fra bla. MDG, Venstre og Rødt.
Arbeiderpartiet var en pådriver for idretten i Oslo
Arbeiderpartiet har hatt en stor innflytelse på å prioritere fotballbaner til byens beste gjennom årene. I løpet av noen år rundt 1950 ble Oslos idrettsareal tidoblet. Sentralt i utbyggingen av Voldsløkka sto Rolf Hofmo. Han var en sterk stemme i Arbeiderpartiet og en visjonær når det gjaldt å legge til rette for fysisk fostring. Idrett for alle og at alle skulle ha lik rett til å drive idrett var den frittalende Hofmos kongstanke. I hans tid som varaordfører i byen ble områder som Ekebergsletta, Valle-Hovin, Jordal og Voldsløkka regulert til idrettsanlegg. Han var selv medlem av Spartacus som var en arbeiderklubb med opprinnelse på Grünerløkka.
Ville han ha gitt en tomt til VIF til en verdi av 200 millioner kr i dag?
Men det er ikke bare i stadionsaken nøytrale observatører har lurt på hva som foregår når det gjelder VIF’s forhold til offentligheten.
Samrøre VIF og kommunale selskaper
Hafslund har vært generalsponsor for Vålerenga siden Oslo Energi prydet drakten på 90 tallet. Problemet med det er at Hafslund (og Oslo Energi) har vært kommunalt eid selskap helt frem de gikk på børs i 2016. Ikke heleid kommunalt selskap, men kommunen har hatt aksjemajoritet. Da er det vi, innbyggerne i byen som eier Hafslund gjennom våre skattekroner. Da skal man være forsiktig med å sponse en av de tre eliteklubbene som regjerte i Oslo på 90 tallet og det første tiåret av 2000 tallet (VIF, Skeid, Lyn). Hvis man mener det, bør det i hvert fall være helt åpent hvor mye penger som i dette tilfellet Hafslund har tilført VIF. Hvor mye dette beløpet har vært er det vanskelig å vite nå, men det må dreie seg om mange millioner kroner.
Samrøret Hafslund / VIF kom tydelig frem bl.a. i juni 2012 da Hafslunds direktør for samfunnskontakt Frode Geitvik uttalte til NA24: (Kommentaren kom i forbindelse med støyen rundt Martin Andresen som trener) – Nå skal egentlig ikke vi uttale oss om det sportslige, men som en av hovedsponsorene blir man jo oppgitt. Nå må vel de fleste unnskyldninger vært brukt opp. Han ble reddet av cupgull første sesongen, men etter alle de kostbare bomkjøpene, må nok være nok, sier Hafslunds direktør for samfunnskontakt, Frode Geitvik, til Nettavisen.
Nå var det kanskje en sleivete kommentar, men det viser en betydelig grad av samrøre og kan kanskje vise hvilken påvirkning det kommunale selskapet hadde i klubben.
Helstatlig selskap sponser VIF
En etter vår mening enda mer tvilsom sammenblanding, er Entra eiendoms sponsing av VIF. Entra eiendom var på begynnelsen av 2000-tallet et 100 prosent helstatlig selskap som var eid av Nærings og Fiskeri departementet. Da er det innbyggerne i Norge som eier selskapet gjennom skatteinnbetaling. Etter flere tvilsomme transaksjoner gikk Riksrevisjonen inn for å sjekke forholdene. Selskapet fikk kraftig kritikk på vårparten i 2007. Like etter ble det kjent at adm.dir. Knut Løvsnes satt i styret i VIF Hockey samtidig som Entra eiendom i 2004 inngikk en sponsoravtale med klubben. I juni 2007 gikk adm. direktør av som leder etter anmodning fra styret, selv om han hevdet å ha sitt på det tørre og sa at han gikk av for å skape ro rundt selskapet. Hvor mye penger VIF fikk av det helstatlige selskapet kan bare en videre granskning vise. Skal et statlig selskap sponse en klubb i Norge? Det kan være interessant å vite hva andre toppklubber som f. eks Brann, Lillestrøm, Rosenborg, Stabæk og Viking synes om dette.
At ledere i kommunale og statlige selskaper har sympati for en klubb, i dette tilfelle VIF, er helt OK. Men å inngå sponsoravtaler med favorittklubben og således forskjellsbehandle klubber er sterkt klanderverdig.
God lobbyvirksomhet
Det er relativt sikkert at det er Arbeiderpartiet som har løftet denne saken frem i Bystyret. Der har de utvilsomt gjort en god jobb. Rune Gerhardsen var på begynnelsen av 2000 tallet mot å gjøre dette også på grunn av sin posisjon som skøytepresident. Senere ble han positiv til prosjekt stadion til VIF. VIF Klanen gjorde også jobben sin ved å stille opp i bystyret med bannere og plakater. I denne tiden ble det i Aftenposten uttalt fra Klanen til Ap-representantene: ”Dere kan bare glemme stemmene fra Groruddalen hvis dere ikke støtter oss på dette.” Om dette hadde noen innvirkning er det umulig å vite, men faktum er at Ap i samarbeid med FrP (VIF fan Henning Holstad var en sterk pådriver her) sammen med SV og Rødt sikret flertallet. Vedtaket ble imidlertid midlertidig forsinket fordi EFTA mente at det var i strid med god konkurranseskikk. Etter videre lobbyvirksomhet og samarbeid med VIF-fans i bystyret gikk avtalen i boks 10. juni 2015 og byggearbeidene startet.
Det er en kjent sak at Høyre, KrF og V var mer skeptiske. Generelt mente den borgerlige siden (unntatt Frp) at man ikke kunne forskjellsbehandle to hovedstadsklubber eller andre store idrettsklubber som også kunne trenge anlegg.
Når nå Byrådsleder vil hastebehandle saken om ytterligere 60–70 nye leiligheter som VIF skal tjene penger på har det gått for langt. Ap har en lang tradisjon og har for mange vært symbolet for solidaritet, likeverd og rettferdighet. Det vil etter vår mening skade partiet om de forsetter med ytterligere bevilgninger til dette prosjektet. Det vil bli vanskeligere å gå inn i valgkampen og snakke om barnehage og sykehjemsplasser når millionene sitter løst hos pådriverne for denne saken i byrådet. Det beste er, som Svennholm påpeker, å komme seg ut av prosjektet snarest mulig.
En mulig løsning i stadionsaken
En mulig løsning er at VIF får bruke stadion, men at kommunen eier den. Resten av tomten blir solgt tilbake til kommunen for en symbolsk sum, gjerne kr 1,-. Oslo kommune kan da velge å selge området til interessenter for nærings og leilighetsinteresser eller bygge skole eller andre institusjoner som byen trenger. Det er mulig kommunen vil gå i tap, men det hadde de antagelig gjort uansett. Ansvaret for dette får velgerne ta og historien vise.
VIF vil få et stadion som er tilpasset deres behov, men ingen inntekter (eller for den saks skyld tap) for anlegget. Men de må selvfølgelig betale leie til Oslo Kommune for banen hver gang de bruker den, slik som VIF og Lyn i alle år gjorde til AS Ullevaal stadion.
Hvorfor denne forskjellsbehandlingen?
Hvorfor kan det virke som at VIF står i et slikt særforhold fremfor andre store fotball- og idrettsklubber i Oslo?
Mange har blitt fascinert av bohemstilen som særlig viste seg i 60 og 70 årene. VIF-laget i disse årene hadde en holdning og lekenhet til fotball som mange, ikke bare Oslo folk, men også resten av landet ble glad i. Senere var de med å bygge opp supporterkulturen i Norge. Her sto de uten tvil i første rekke. Samtidig så tiltrakk de seg grupper som sto for vold og rasisme. I Hafslund perioden på begynnelsen av 2000 forsøkte de å ta et oppgjør med dette uvesenet. Til å begynne med litt haltende, men etter at de fremsto med «Vålerenga mot rasisme» på reklame og plakater, har de prioritert disse holdningene. Likevel er det vel klubber som Grorud og Holmlia som har gitt vel så viktige bidrag til utfordringer rundt rasisme og integrering.
Vi vil avslutte med å gjengi Slettholms råd til kommunen. Vålerengas økonomiske problemer er Vålerengas problem, ikke kommunens. Selv om det finnes folk på Rådhuset som virker å ha vanskelig for å se forskjellen.
Et godt råd
Vi legger til: Kommunen må/bør stoppe med dette prosjektet nå. Hvis ikke kommer det til å stå igjen som et grelt eksempel på hvordan sympati for en klubb har gått foran prinsipper om rettferdighet for fordeling av midler til idrett i Oslo.
Eivind Løwig
Bastionen
