De fleste kjenner historien til Bjørn Lidin Hansen fra før av. I det følgende presenterer vi et intervju vi gjorde med den usedvanlige sympatiske nordlendingen. På Godt Brød et steinkast fra banen Lidin håper å spille på alt i år forteller han om tilstanden hans nå, framtiden til både han og Lyn, omleggingen av divisjonsstrukturen, samt en særdeles positiv målsetting midtbanekrigeren har satt seg for årets sesong.
Først og fremst er det meget gledelig og hyggelig å se deg igjen. Du har vært gjennom et svært vanskelig år etter at du i mars i fjor fikk den triste og tunge beskjeden om kreftdiagnosen du ble rammet av. Vi forstår at det siste året har vært svært krevende både fysisk og ikke minst mentalt. Kan du fortelle litt om hvordan det går med deg for tiden etter alt du har vært gjennom?
– Akkurat nå er det veldig bra, kroppen føles bedre enn forventa. Jeg er glad for å være ferdig med behandling, og å få bekreftelse på at det ser bra ut. Jeg føler meg frisk. Det er tungt å føle seg syk, man blir trukket veldig langt ned.
Jeg trente mye og hardt gjennom desember og januar, og var egentlig i min beste fysiske form noen gang. 9. februar (2015) fikk jeg beskjeden, da følte jeg meg ikke syk. Så ble jeg operert i mars, svulsten lå i armen. Det var usikkert angående behandling i noen uker, før jeg fikk beskjed om at jeg skulle gjennom 13 kurer med cellegift på 10 måneder. Det var et enormt sjokk, jeg var ikke forberedt på det i det hele tatt. I dag er jeg satt tilbake mye fysisk, men håper å komme tilbake så godt som mulig, om ikke helt der jeg var, så i hvert fall tilbake. Jeg har fått trent ganske mye, det er viktig å kjenne på kroppen, hva den tåler. Så langt ser det bra ut, og jeg føler meg veldig bra, så den største utfordringen er egentlig å holde litt igjen.
Du har vært et stort savn det siste året. Har du satt deg noe mål om å komme tilbake på banen?
– Jeg har et mål om å komme tilbake, det har vært et veldig viktig mål som har motivert meg gjennom hele perioden. Etter familie og venner har fotballen vært en veldig viktig motivasjon. Å trene litt når jeg kunne, fremfor å ligge i senga og synes synd på meg selv. Å kunne trikse litt med ball så fort man har litt overskudd, det får tankene bort fra sykdommen, sykehus og alt som førte med det. Da glemmer man at man er syk, og fokuserer heller på noe annet.
Banneret Bastionen laget med drakta med nummer 8 på har også betydd masse for meg. Det har vært en enorm motivasjonsfaktor, og har blitt et slags symbol på at jeg skal tilbake en gang.
Du sa du så Skeid-kampen i fjor, hvor mye har du fått fulgt med på Lyn det siste året?
– Jeg har jo fulgt med, jeg så alle kampene som ble streamet, og har fulgt oppdateringene. Det var tungt med to poeng etter halvspilt sesong, og det så veldig mørkt ut. Men så kom jo Mikkis og Tresor inn og fikk hentet inn noen nye gode spillere, så man fikk optimismen tilbake og trodde nesten man skulle klare det. Det gikk ikke med minst mulig margin. Det er klart man skulle ønske at man kunne være med og bidra.
Nylig ble det vedtatt en omgjøring av divisjonsstrukturen. Hva tenker du om det?
– Som så mange andre synes jeg det er helt håpløst. På sikt kan det være en bra ting, men å gjøre det så tett opp i mot seriestart er ikke bra i det hele tatt. Enkelte visste jo ikke hva de stemte på heller, og det var bare noen få stemmer som bikka det. Det var vel Troms Fotballkrets som kom med det forslaget som ble vedtatt. De fleste har jo sagt det rett ut at de ikke visste hva de stemte på, og det var kun 200 av 2000 klubber som var der, så det er håpløst.
Du var på Kringsjå for litt siden og det er jo en del nye ting som har skjedd i Lyn-administrasjonen, både på trener- og spillersiden, siden du var der sist. Hva slags inntrykk har du av Tresor og Mikkis og hvordan tror du laget kommer til å gjøre det kommende sesong?
– Jeg kjenner jo Tresor fra før, jeg har både spilt med ham og vi har jobbet som trenere på Kringsjå begge to. Han har mye fotballfaglig kunnskap, han er bra utdanna innen det, og har jobba i treneryrket i mange år og vært i Lyn i mange år. Mikkis kjenner jeg også litt fra før, men ikke noe særlig som trener. Begge er unge trenere og ambisiøse, med gode fotballfaglige kunnskaper, og en selvtillit som ser veldig bra ut. Spillerstallen ser også veldig bra ut, bedre enn på samme tid i fjor, selv om det nå er en divisjon under.
Vi føler at vi er på riktig vei og at fremtiden ser lys ut. Hva tror du kreves for at Lyn skal prege norsk og europeisk toppfotball i framtiden?
– Man må jo bygge stein for stein først nede i 3. divisjon. Det ble gjort et bra grep med å få inn Rolf-Magne som har god erfaring fra toppfotballen i mange år, og få inn de unge trenerne som bygger opp noe for å få en stamme med spillere som man tar med seg på veien oppover. Så får man heller forsterke seg når det trengs.
Kontinuitet er jo alfa omega når man skal bygge et lag som skal prestere. Du kan hente inn mange gode spillere som skal spille sammen, men på lang sikt vil ikke det fungere. På det administrative virker det også nå som at de er på riktig vei, med Kjetil Rist og Rolf-Magne. Jeg tenker at når man først er ett år ekstra i 3. divisjon får man heller bruke tid på å bygge klubb, så slipper man å få rot, for eksempel økonomisk, som tar fokus vekk fra det sportslige. Man vil jo opp fortest mulig, men nå kan man heller bruke tiden til å bygge en grunnmur, og det virker som at det er en god optimisme rundt Lyn. Det hjelper jo veldig på, alle vil at Lyn skal tilbake igjen. Potensialet ligger der, så det er bare et spørsmål om tid.
Det er også veldig viktig å fostre opp egne spillere. Lyn er jo Oslos største klubb, med mange gode unge spillere. Jeg har vært trener der i to år og vært på feltet nesten hver dag de årene, det er ufattelig mange gode talenter. Utfordringen er å beholde dem og å utvikle dem i klubben. Det er for eksempel veldig positivt med Botheim at han blir ett år til. Det var det Lyn ble kjent for; å fostre opp gode spillere.
Vi må ha med et obligatorisk spørsmål på slutten; Grandiosa, på rist eller langpanne?
– På rist, ler Bjørn Lidin Hansen.
– Jeg skal gjøre det jeg kan for å komme tilbake der jeg var, det er det som er målet. Så får tiden vise hvordan det blir. Jeg har ikke trent med et lag på over ett år, men jeg tenkte jeg skulle hive meg rundt og trene litt igjen. Jeg håper på noen innhopp i august, det er førsteprioritet, men hvis jeg ikke er klar til det så stiller jeg på styrelaget i Bastionen-cup. Jeg vil i hvert fall være tilbake på banen i løpet av sesongen.
Vi takker Bjørn Lidin Hansen for at han stilte opp for Bastionen, og krysser alt vi har av fingre og tær for at Lyns nummer åtte skal klare årets målsetting – ingenting ville glede oss mer!